Advokatfirmaet

DA MNA

 

Ankeerklæring til retten må være personlig

Rt. 1978/1563       

Dommerne Stabel, Michelsen og Løchen.

       En kjennelse ble forkynt for Sy-Service A/S 24. april 1978, og kjæremål over saksomkostningsavgjørelsen ble postlagt 9. mai 1978. Gulating lagmannsrett fant at kjæremålet var fremsatt for sent. SyService påkjærte lagmannsrettens kjennelse. Det ble anført at den kjærende part i telefon 8. mai 1978 hadde opplyst at man ville påkjære kjennelsen. Det ble svart at dette måtte skje skriftlig. Kjæremålserklæringen ble skrevet om kvelden 8. mai og postlagt neste morgen. Den kjærende part gikk ut fra at kjæremålet også måtte kunne fremsettes over telefon. Den kjærende part mente at retten måtte ha plikt til å gi klarere opplysninger, både om fremgangsmåten ved kjæremål og vedrørende adgangen til å begjære oppreisning.

       Kjæremålsutvalget bemerket:

       « Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre frem, og peker på at det her gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset ved reglene i tvistemålslovens §404. Det betyr at utvalget bare kan prøve om lagmannsretten har gjort saksbehandlingsfeil eller tolket en lovforskrift uriktig.

       Hva lovtolkingen angår finner utvalget å måtte forstå kjæremålsargumentasjonen derhen at lagmannsretten har tolket tvistemålslovens §119 annet ledd uriktig ved å bygge på at en telefonhenvendelse til rettens kontor med anmodning om hjelp til å sette opp et prosesskrift, ikke kan likestilles med personlig henvendelse på kontoret.

       Dette angrep på lagmannsrettens lovtolking kan etter utvalgets mening ikke føre frem. Utvalget er enig med lagmannsretten i at den nevnte lovbestemmelse ved bruk av rettsmidler forutsetter personlig fremmøte på dommerkontoret innen rettsmiddelfristens utløp. Dette synes å følge både av bestemmelsens naturlige formål og av ordlyden når det heter at retten skal undertegne prosesskriftet sammen med parten. Også tvistemålslovens §313 annet punktum sammenholdt med lovens §119 første ledd gir støtte for resultatet.

       Heller ikke angrepet på lagmannsrettens saksbehandling kan etter utvalgets mening føre frem. Det kan ikke antas at domstolen under en telefonsamtale av den art det her er tale om, har plikt til å gi veiledning i større utstrekning enn hva faktisk ble gjort.

       Etter dette må kjæremålet forkastes, og etter hovedregelen i tvistemålslovens §180 må den kjærende part pålegges å betale saksomkostninger til motparten. Saksomkostningene settes til kr. 500.

       Utvalgets kjennelse er enstemmig. »