Advokatfirmaet

DA MNA

Arbeidsrett ved konkurs/virksomhetsoverdragelse

Rt 1986/320     

 Randi Herfindal var under ulike arbeidsgivere ansatt ved Grand Hotell, Gjøvik, fra 1980 til 26. februar 1985. Hun ble da sagt opp av Hotelldrift Gjøvik A/S, som på det tidspunkt var hennes arbeidsgiver. Oddvar Kjeldsrud og hans ektefelle eide 96-97% av aksjene. Firmaet begjærte oppbud neste dag. Oppbudsbegjæringen ble ikke tatt til følge, da rettsgebyret ikke ble innbetalt. Oddvar Kjeldsrud og ektefelle fortsatte driften med personlig ansvar. De hadde til hensikt å stifte et nytt aksjeselskap, Oddvar Kjeldsrud A/S, med sikte på fortsatt hotelldrift, men dette kom ikke i stand. I en kortere overgangsperiode ble virksomheten drevet av fire av de ansatte som ble lønnet av gårdeieren. Randi Herfindal reiste ved stevning av 14. mai 1985 til Sør-Gudbrandsdal herredsrett som lokal arbeidsrett søksmål mot Oddvar Kjeldsrud A/S og Hotelldrift Gjøvik A/S med prinsipal påstand om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig, og subsidiær påstand om at Oddvar Kjeldsrud A/S pliktet å tilsette henne i samme stilling og på minst like gode vilkår som hun tidligere hadde hatt. På grunn av endringer i eierforholdet ble det 13. juni 1985 reist søksmål mot 3 saksøkte, nemlig foruten Hotelldrift Gjøvik A/S, Oddvar Kjeldsrud og ektefelle, også de nåværende eiere, Arnfinn Paulsen, Ulf Hæggblad og Per Skjeslien. Den subsidiære påstand rettet seg mot de siste, og bygget på arbeidsmiljøloven §67 nr. 2. Samtidig med den siste stevningen ble
Side 321
det også overfor Paulsen, Hæggblad og Skjeslien fremsatt begjæring om midlertidig forføyning i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §262 med påstand om at Randi Herfindal skulle gjeninntas i stillingen på samme vilkår som tidligere inntil hovedsaken om oppsigelsens gyldighet var avgjort ved endelig dom. Det ble i denne forbindelse hevdet at vilkårene var tilstede etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 for at Randi Herfindal kunne kreve å fortsette i stillingen under saken. Forhandlingsmøte var holdt 29. mars 1985, og det ble hevdet at protokollen fra møtet inneholdt den nødvendige skriftlige underretning etter den nevnte bestemmelse. Kravet om midlertidig forføyning bygget for øvrig også på at Randi Herfindal skulle ha rett til ny tilsetting etter arbeidsmiljøloven §67 nr. 2.

       Sør-Gudbrandsdal herredsrett avsa 25. september 1985 kjennelse med slik slutning hva angår partene i nærværende sak:

       Sør-Gudbrandsdal herredsretts kjennelse ble påkjært til lagmannsretten.

       Eidsivating lagmannsrett avsa 18. desember 1985 kjennelse med slik slutning:

       Lagmannsrettens avgjørelse er i rett tid påkjært av Randi Herfindal.

       Hun gjør gjeldende at lagmannsretten har anvendt arbeidsmiljøloven §60 nr. 3 galt når den har funnet at Grand Hotell ikke lenger er samme virksomhet etter at hotelldriften ble overtatt av nye eiere. Bestemmelsen må komme til anvendelse så lenge det foreligger kontinuerlig drift. Lagmannsretten har feilaktig anvendt arbeidsmiljøloven §67 nr. 2 på forholdet. Denne bestemmelsen kommer bare til anvendelse når virksomheten stanser som følge av konkurs, ikke når bare driftsselskapet opphører å eksistere som i dette tilfellet.

       Den kjærende part gjør videre gjeldende at det var en saksbehandlingsfeil av lagmannsretten ikke å stadfeste herredsrettens kjennelse på grunn av dens form. Selv om det for lagmannsretten ble nedlagt påstand om stadfesting av herredsrettens kjennelse, dannet påstanden øverste ramme for den kjærende parts krav. Det antas å ligge innenfor rettens kompetanse å gi en naturlig fortolkning av denne ramme, samt å avsi kjennelse som ligger innenfor denne rammen. Under enhver omstendighet burde lagmannsretten gitt den kjærende part underretning om at påstandens form var slik at den stengte for at lagmannsretten kunne ta stilling til realiteten. Hun ville da ha omformulert påstanden. - - -

       Arnulf Paulsen, Ulf Hæggblad og Per Skjeslien har tatt til motmæle i tilsvar til kjæremålserklæringen.
Side 322

       De gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Hvorvidt Grand Hotell var samme virksomhet etter eierskiftet, er et bevisspørsmål som lagmannsretten har tatt stilling til. Denne bevisvurdering kan ikke prøves for Høyesteretts kjæremålsutvalg. I et tilfelle som dette hvor eierskiftet har skjedd etter at oppbudsbegjæring var innlevert til skifteretten, må det være klart at det er arbeidsmiljøloven §67 nr. 2 som kommer til anvendelse. En annen forståelse av reglene ville føre til at §67 nr. 2 ble overflødig.

       Hva angår kravet om å bli inntatt i ny stilling i bedriften i henhold til §67 nr. 2, er det også et bevisspørsmål om vilkåret for dette foreligger. Dette har lagmannsretten tatt standpunkt til, og heller ikke denne bevisvurdering kan overprøves. - - -

       Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

       Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av tvistemålsloven §404. Kjæremålet retter seg mot den forståelse av arbeidsmiljøloven §60 nr. 3 og §67 nr. 2 som lagmannsrettens avgjørelse bygger på.

       Den kjærende part var ansatt i Hotelldrift Gjøvik A/S. Hun ble oppsagt den 26. februar 1985. Dagen etter innleverte Hotelldrift Gjøvik A/S konkursbegjæring til skifteretten. Skifteretten avviste imidlertid begjæringen « idet selskapet ikke kunne innbetale rettsgebyret på kr. 6250,- ». Motpartene i kjæremålssaken overtok driften av restauranten med virkning fra 15. mai 1985 etter at virksomheten i mellomtiden var forsøkt drevet av andre.

       Lagmannsretten har funnet at arbeidsmiljøloven §67 nr. 2 kommer til anvendelse selv om konkursbegjæringen ble avvist. Kjæremålsutvalget er enig i at bestemmelsen må komme til anvendelse hvor konkurs er begjært, men ikke åpnet fordi boet mangler midler til å dekke utgiftene ved en skiftebehandling. Utvalget forstår lagmannsretten slik at dette er tilfelle her. Den kjærende part har anført at §67 nr. 2 bare kommer til anvendelse « når en virksomhet er opphørt » som følge av konkurs, og at virksomheten i dette tilfelle har fortsatt kontinuerlig på vekslende hender. Det fremgår imidlertid av §67 nr. 2 annet punktum at bestemmelsen også gjelder « når virksomheten fortsetter » og ikke bare når den gjenopptas.

       Kjæremålsutvalget er enig i at §60 nr. 3 ikke kommer til anvendelse i de tilfelle som omfattes av §67 nr. 2. Utvalget finner etter dette at det ikke er grunnlag for å fastslå at lagmannsretten har bygget på en uriktig forståelse av §60 nr. 3 og §67 nr. 2.

       Når det gjelder den kjærende parts anførsler om saksbehandlingen, bemerkes at §61 nr. 4 gjelder i saker om usaklig oppsigelse, ikke når det gjøres krav på ny tilsetting etter §67.

       Etter omstendighetene finner utvalget at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.

       Kjennelsen er enstemmig. - - -